Driving with Postremo 09Aug12 LAR

postremo.doc

Postremo

is a short-range vehicle with four twin-wheels intended for transport of people and goods in cities and in the country under varying climate conditions and road qualities. The vehicle combines RotaIntegratus (integrated wheel), SedesIntegratus (integrated seat) and VehiculumSymetria (symmetric vehicle). Normally, four batteries power individually four twin-wheels. Each twin-wheel has got two independent el-motors. For longer trips, an easily mounted battery charge mechanism can be rented or bought. The charge mechanism can be driven by gas, hydrogen or bio-diesel, or be a fuel cell, and be placed on top of the vehicle or in the battery compartments under the floor. Additional equipment such as a trailer with additional el-motor power on two twin-wheels can be constructed and rented out.

Nytt transportsystem for Trondheim 15Jan12 LAR

Et nytt transportnett 3 meter over nåværende gater kan løse trafikkproblemer i byer som Trondheim. Mens dagens gatenett brukes til tyngere transport, kan all persontransport og lett varetransport gå over det nye transportnettet.

Små, lette og supersolide vogner med plass 6 personer (eller varer) skal være tilgjengelig innen 200 m avstand for 95 % av brukerne, og med maksimum 5 minutter’s ventetid for 95% av tilfellene. For å få til dette kreves et maskenett i det vi kan kalle den indre bykjerne. I utkanten av kjernen må det finnes rikelig med parkeringsplasser for biler og busser. Alle private og offentlig kjøretøyer skal parkere her.

Når en bruker ankommer et Fermata, bruker hun sin smartphone til å bestille en vogn og angi destinasjon. Vognen startes med smartphonen når brukeren har kommet inn i vognene. Flere kan bli med, og angir sine destinasjoner på samme måte.

Betaling skjer automatisk etter at brukeren har gått ut av vognen. Betaling skjer etter kortest mulige rute mellom to vilkårlige steder, uavhengig av faktisk kjørt rute.

Ut fra erfaringsdata distribueres tomme vogner etter forventet behov rundt om i kjernen.

Rent teknisk er løsningen en monorail med magnetisk svevepute. Posisjonen til vognene bestemmes vha gps og lokal tracking av vognenes ID, og brukes til kollisjonsunngåelse. I tillegg har alle vogner antikollisjonsradar. Vognene lages i TBD materialer, og permanente magneter i vognene brukes til fremdrift på en elektromagneisk skinne (lineærmotor). Lys, signaler ok kontroll får strøm fra solceller på taket.

I gatene settes stolper opp på hver side i kanten mellom fortøy og kjørebane, med tverrstag som bærer fremdrifs- og bære- og fremdriftskinnen (motor-stator) for vognene.

90 graders svinger tas med full stopp og rotasjon. Vogner som venter på bruk parkeres på sidespor.

Mulige masteroppgaver, flere institutter.

1) Modellering av ankomst, venting og kjøring. Antikollisjonssystem. Simulering

2) Design bestillings- og betalingssystem

3) Kostnadsanalyse. FoU, produksjon, drift. Sammenligning med dagens løsninger

4) Design ‘motor’, fremdrift

5) Design vogn

6) Design bæresystem og adkomster 7) ,,,,,

Flytende, mobilt kaianlegg. 11Jul09 LAR

Adresseavisa har i juni/juli 2009 hatt en serie artikler om kaianlegg for Trondheim. Forslaget nedenfor burde være en god løsning, men foreløpig mangler kostnadsoverslag.

Det må utvikles kaimoduler som er selvdrevet, som kan kjøres rundt på Trondheimsfjorden etter behov, og forankres til bunn og land og settes sammen etter behov for lossing og lasting. Modulene har kraner. Modulene har nok flyteevne til å ta de tyngste laste- og losseoppgaver. Et stort lager/fjellanlegg (eventuelt kunstig sjø i fjell) bygges vest for Trolla. Eventuelt kan en kaimodul også være en lagringsmodul som kjøres rett inn i lageret. I dårlig vær kan det være en stor fordel. En transporttunnel for bil bygges fra lageret og ut til den nye tunnelveien ved Ila. Eventuelt bygges en ekstra tunnel mot Sluppen for å øke kapasiteten frem til E6. Togspor forlenges i tunnel til lageret. Transport med bil til Trondheim by blir kort. Transport med bil til Trøndelag går i tunnel, og skaper derfor ikke merkbar lokaltrafikk. Kombinert transport båt-tog blir sterkt forenklet. Ved midlertidige endringer i transportbehovene kan kaimoduler lett omplasseres, f eks til Hommelvik, Pirkaia, eller andre steder i Trondheimsfjorden).

Rørtog, Trh - Oslo - Gøteborg, Oslo - Bergen - Stavanger 11Jul09 LAR

Nåværende jernbane vedlikeholdes og brukes til frakt av tungt gods. Et helt nytt system for personer og for hurtig transport av smågods utvikles. I første omgang blir det et forskningsprosjekt, et samarbeid mellom norske miljøer og EU-miljøer.

Systemet benytter mange små, lette uavhengige, selvstyrte vogner av karbonfiber (eller annet). Vognene kjører i et lufttomt rør (ca 2 meter diameter) av karbonfiber. Vognene kjører på en skinne på undersiden. Ingen hjul trengs, vognene bæres oppe av et magnetfelt, som også driver vognene fremover (lineærmotor). Luftmotstand og friksjon er nesten fraværende. Det er mest fleksibelt med skinne på undersiden når røret skal gå i fjelltunnel, under vann, høyt over mark på pilarer, over broer m.m. Med små, lette vogner blir kravene til det bærende systemet mindre. Hastigheter på 1000 km/time vil gi en kjøretid mellom Trondheim og Oslo på under 45 min (uten stans).

Rørsystemet bygges opp som en Highway med to kjøreretninger og tidsluke tidsmultipleks, dvs alle vogner holder samme fart når de er oppe i marsjfart. Det lages på- og avkjøringsrør (som på Highway) for aksellerasjon/nedbremsing slik at multipleksingen/demultipleksingen går smertefritt. Disse kan forlenges i tverr-retning, slik at flere større steder får stasjon, ikke bare de etter hovedtrassen. Kjøringen er fullstendig automatisert. Dvs, når passasjerer ankommer en stasjon kan de starte så snart det er en ledig vogn tilstede. Dette dirigeres automatisk når statistikk over folks kjørebehov og vaner er tatt opp.

Hvordan hindre kollisjon? Dette skjer ikke hvis alle kjører like fort. Det må finnes en full, pålitelig oversikt over vogner underveis for å foreta en sikker påkjørsel. Hvis en vogn endrer fart, får motorstopp eller andre problemer, må den kjøre av ved første rampe (stasjon), eller alle vogner må endre fart tilsvarende. Farten for alle vogner må måles uavhengig av andre vogner, og alle vogner må få beskjed om fartsendringer uansett sted. I tillegg må alle vogner ha kollisjonsradar både foran og bak, uavhengig av andre sysemer. Hvordan designe for graceful degradation ved feil? Minst tre uavhengige systemer må sørge for kollisjonsunngåelse.

Det er ikke vinduer i vognene, men taket og veggene er projeksjonsflater som viser omgivelsene på avstand.

Vognene har en seterad på hver side av midtgang. Vognene kan ta hhv 4, 8, og 16 passasjerer. Hvis det er ledig seter, kan disse omkonfigureres til bagasjeplass. Egne selvbetjente vogner med låsbare skap for bagasje kan benyttes.

Samme vogner kan brukes som førerløs taxi i byer, i lufta over annen trafikk. Nå trengs ikke lufttomt rør, da farten vil være mye lavere.

Et rørsystem er uavhengig av værforhold, det er nesten ingen luftmotstand, nesten ingen støy. Systemet er lite avhengig av terrenget, og unngår konflikt med annen trafikk,jordbruk og dyr. Systemet forurenser ikke i drift. Det estetiske med rør høyt opp i lufta er er en smaksak.